Denne bloggpostingen inneholder et utdrag fra Ot. prp. nr. 33 (1978—79) Om lov om endringer i lov 17. desember 1920 nr. 1 om stortingsvalg og lov 10. juli 1925 nr. 6 om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg m.v. Dette lovforslaget resulterte i lov 11. mai 1979 nr. 14.
side 16:
«V. Valgagitasjon i valglokalet m. v.
Om forhåndsstemmegivningen er det en bestemmelse i § 22 nr. 5 første ledd i begge valglover som lyder slik: «Stemmemottakeren skal påse at handlingen foregår uforstyrret og uten noe forsøk på å øve innflytelse på stemmegivningen». Det er klart at denne bestemmelsen bl. a. forbyr valgagitasjon i forbindelse med selve forhåndsstemmegivningen. Noen tilsvarende lovbestemmelse som gjelder stemmegivningen på valgtinget, fins ikke. I de forskrifter departementet har gitt om ut legging av trykte stemmesedler i valglokalet, heter det at valgagitasjon ikke må finne sted i samband med utleggingen av stemmesedlene. En kan også nevne bestemmelsen i de samme forskriftene om at stemmesedler ikke må legges ut noe annet sted i det huset hvor valg ting foregår, enn der stemmestyret legger dem ut i valglokalet.
Likevel har det — uten lovbestemmelse — vært ansett som en selvfølge at ingen form for valgagitasjon må forekomme i valglokalet, verken fra valgmyndighetenes eller andres side, f. eks. slik at det ikke må legges ut eller deles ut brosjyrer eller slås opp plakater med valgagitasjons-innhold.
Det er åpenbart dårlig sammenheng i at loven har et generelt forbud mot valgagitasjon bare i forbindelse med forhåndsstemmegivning og ikke i forbindelse med valgtinget. Spørsmål om hva som er tillatt og hva som er forbudt på dette området, reiser seg ikke helt sjeldent, og departementet
finner at det er behov for å få inn i loven bestemmelser som forbyr valgagitasjon i forbindelse med all stemmegivning. En foreslår at forbudet retter seg mot «valgagitasjon», da en finner det vanskelig å spesifisere i loven hva slags handlinger som skal være forbudt. Forutsetningen er at
forbudet skal rette seg mot agitasjon for eller mot bestemte politiske partier, oppfatninger eller personer, hva enten dette skjer muntlig, ved å slå opp, dele ut eller legge ut skrifter osv.
Departementet går ut fra at også utdeling eller utlegging av stemmesedler for bestemte partier vil bli rammet av uttrykket «valgagitasjon». Det vil si at den foreslåtte lovbestemmelsen også vil forby utdeling og utlegging av stemmesedler for bestemte partier i valglokalet (og i tilstøtende rom, jfr.
nedenfor), bortsett fra den utlegging som stemmestyret etter loven skal sørge for.
Forbudet mot valgagitasjon bør gjelde både selve valglokalet (dvs. det rommet der stemmegivningen foregår) og tilstøtende rom. Med tilstøtende rom menes rom som velgerne må passere for å komme til valglokalet. Utenfor huset vil derimot valgagitasjon kunne foregå som hittil. Ved forhåndsstemmegivningen bør forbudet på tilsvarende måte omfatte både det rommet der stemmegivningen foregår og tilstøtende rom.
Bestemmelse i samsvar med dette foreslås tatt inn i stortingsvalglovens § 31 siste ledd og kommunevalglovens § 27 siste ledd. Disse bestemmelser inneholder nå et forbud mot at uvedkommende fører kontroll i valglokalet med hver som møter fra og stemmer. Dette forbudet har nok vært tolket slik at det også rammer slik kontroll som foregår i rom som støter til det egentlige
valglokalet, men for klarhets skyld foreslås bestemmelsen endret slik at den stedlige rekkevidden blir den samme som ved forbudet mot valgagitasjon. Den nevnte regelen om forhåndsstemmegivning i § 22 nr. 5 første ledd foreslås endret slik at den får tilsvarende ordlyd som forbudet mot valgagitasjon på valgtinget.»
***
Den vedtatte lovteksten (fra Besl. O. nr. 45 (1978–79):
Lov 17. desember 1920 nr. 1 om stortingsvalg
§ 22 nr. 5 første og annet ledd skal lyde:
Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom.
Velgere som på grunn av legemlige mangler ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som omhandlet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.
Lov 10. juli 1925 nr. 6 om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom.
Velgere som på grunn av legemlige mangler ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som omhandlet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.
side 16:
«V. Valgagitasjon i valglokalet m. v.
Om forhåndsstemmegivningen er det en bestemmelse i § 22 nr. 5 første ledd i begge valglover som lyder slik: «Stemmemottakeren skal påse at handlingen foregår uforstyrret og uten noe forsøk på å øve innflytelse på stemmegivningen». Det er klart at denne bestemmelsen bl. a. forbyr valgagitasjon i forbindelse med selve forhåndsstemmegivningen. Noen tilsvarende lovbestemmelse som gjelder stemmegivningen på valgtinget, fins ikke. I de forskrifter departementet har gitt om ut legging av trykte stemmesedler i valglokalet, heter det at valgagitasjon ikke må finne sted i samband med utleggingen av stemmesedlene. En kan også nevne bestemmelsen i de samme forskriftene om at stemmesedler ikke må legges ut noe annet sted i det huset hvor valg ting foregår, enn der stemmestyret legger dem ut i valglokalet.
Likevel har det — uten lovbestemmelse — vært ansett som en selvfølge at ingen form for valgagitasjon må forekomme i valglokalet, verken fra valgmyndighetenes eller andres side, f. eks. slik at det ikke må legges ut eller deles ut brosjyrer eller slås opp plakater med valgagitasjons-innhold.
Det er åpenbart dårlig sammenheng i at loven har et generelt forbud mot valgagitasjon bare i forbindelse med forhåndsstemmegivning og ikke i forbindelse med valgtinget. Spørsmål om hva som er tillatt og hva som er forbudt på dette området, reiser seg ikke helt sjeldent, og departementet
finner at det er behov for å få inn i loven bestemmelser som forbyr valgagitasjon i forbindelse med all stemmegivning. En foreslår at forbudet retter seg mot «valgagitasjon», da en finner det vanskelig å spesifisere i loven hva slags handlinger som skal være forbudt. Forutsetningen er at
forbudet skal rette seg mot agitasjon for eller mot bestemte politiske partier, oppfatninger eller personer, hva enten dette skjer muntlig, ved å slå opp, dele ut eller legge ut skrifter osv.
Departementet går ut fra at også utdeling eller utlegging av stemmesedler for bestemte partier vil bli rammet av uttrykket «valgagitasjon». Det vil si at den foreslåtte lovbestemmelsen også vil forby utdeling og utlegging av stemmesedler for bestemte partier i valglokalet (og i tilstøtende rom, jfr.
nedenfor), bortsett fra den utlegging som stemmestyret etter loven skal sørge for.
Forbudet mot valgagitasjon bør gjelde både selve valglokalet (dvs. det rommet der stemmegivningen foregår) og tilstøtende rom. Med tilstøtende rom menes rom som velgerne må passere for å komme til valglokalet. Utenfor huset vil derimot valgagitasjon kunne foregå som hittil. Ved forhåndsstemmegivningen bør forbudet på tilsvarende måte omfatte både det rommet der stemmegivningen foregår og tilstøtende rom.
Bestemmelse i samsvar med dette foreslås tatt inn i stortingsvalglovens § 31 siste ledd og kommunevalglovens § 27 siste ledd. Disse bestemmelser inneholder nå et forbud mot at uvedkommende fører kontroll i valglokalet med hver som møter fra og stemmer. Dette forbudet har nok vært tolket slik at det også rammer slik kontroll som foregår i rom som støter til det egentlige
valglokalet, men for klarhets skyld foreslås bestemmelsen endret slik at den stedlige rekkevidden blir den samme som ved forbudet mot valgagitasjon. Den nevnte regelen om forhåndsstemmegivning i § 22 nr. 5 første ledd foreslås endret slik at den får tilsvarende ordlyd som forbudet mot valgagitasjon på valgtinget.»
***
Den vedtatte lovteksten (fra Besl. O. nr. 45 (1978–79):
Lov 17. desember 1920 nr. 1 om stortingsvalg
§ 22 nr. 5 første og annet ledd skal lyde:
Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom.
Velgere som på grunn av legemlige mangler ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som omhandlet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.
Lov 10. juli 1925 nr. 6 om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
Valgagitasjon er ikke tillatt i det rom der stemmegivningen foregår og i tilstøtende rom.
Velgere som på grunn av legemlige mangler ikke er i stand til å avgi sin stemme slik som omhandlet i denne paragraf, kan få den nødvendige hjelp av en person som han selv utpeker, og som har fylt 14 år. En slik person kan også skrive under på omslagskonvolutten med sitt eget navn på vegne av velgeren.
Kommentarer
Legg inn en kommentar